Rekrutteringskampen mellom oljå og de fornybare tilspisser seg

Et opphetet rekrutteringsmarked for ingeniører kan ende i en dragkamp mellom de grønne, blå og sorte næringene. Skal de grønne hevde seg, må de friste med mer enn fete lønninger. 

Publisert i E24 30. mai 2023 

Rekrutteringshodepinen brer seg i norske ingeniør-, industri og teknologiselskaper etter at NAVs bedriftsundersøkelse viste at 26 prosent av norske bedrifter sliter med å rekruttere. Innen 2030 må grønne næringer finne 115.000 nye medarbeidere. 

I E24 møtte vi Jonathon Milne hos batterifabrikken Freyr, som har tatt farvel med en fet fossil lønnsslipp til fordel for et grønnere jobbkapittel. Han er antitesen til én av norsk arbeidslivs største utfordringer: Grønne næringer klarer ikke å rekruttere nok til å bli nye norske veksteventyr. 

Artikkelen skisserer tre løsninger på rekrutteringsfloken. Én av dem er at de fornybare må utkonkurrere olje og gass på lønn. Det ville vært en kortsiktig idé. La oss se nærmere på hvorfor. 

Det er sannsynlig at vi i tiden fremover vil se enda større rekrutteringskrafttak fra olje- og gassektoren. For samtidig som den jevne olje- og gassmedarbeideren beveger seg nærmere pensjonsalder, utdannes stadig færre innen petroleumsfag. Det er naivt å tro at olje- og gasselskapene vil la kompetansetørken bre seg uten kamp. De har i hovedsak to valg: Å legge om drifta mot fornybar energi for en gradvis omstilling som sikrer langsiktig lønnsomhet og rekruttering, eller å trappe opp rekrutteringskampen mot de grønne med sine gamle tjenesteområder. 

Uansett hvilken vei olje- og gasselskapene velger, har de råd til å betale for seg. Så hvordan skal de grønne og blå næringene, som ennå ikke er kapitalsterke nok til å konkurrere mot fossile rekrutteringskrafttak, hevde seg? 

Når fisken ikke biter på, hjelper det sjelden å putte enda mer mark på kroken. De grønne kan finne trøst i at det ikke nødvendigvis er de som betaler best som er mest attraktive for arbeidstagerne. Hvert år gjennomfører Universum en kartlegging av hva som driver de yrkesaktive ingeniørene i valg av arbeidsgiver. Konkurransedyktige betingelser er høyt oppe på topplista over hva arbeidstagerne vil ha. Men det er fortsatt mulig å ta eierskap til de mange andre attraktive driverne til hvorfor kandidatene skal velge akkurat ditt selskap. 

Equinor har holdt tronen på Universum-målingen for ingeniørfeltet siden den startet i 2003. Det som kanskje overrasker noen, er at arbeidstagerne trekker frem utviklingsmuligheter og innovasjon som det mest attraktive med selskapet – ikke høye lønninger. 

Det stemmer også overens med hvordan morgendagens arbeidstagere tenker. Generasjon Z, som oppfant begrepet “quiet quitting” og provoserer flere i det etablerte i arbeidslivet med sine krav, minner oss på at det ikke nødvendigvis handler om å tjene mest, men om å få en god lønn for en spennende jobb, som også gjør det mulig å leve et godt liv etter klokka 17.00. 

Som i alle andre konkurranser, vil noen sitte igjen på toppen av pallen. Som regel er det de som legger ned mest trening som lykkes. For ingeniørnæringene vil det bety de som jobber strategisk og målrettet fremfor å rekruttere med skippertak. 

Hvis du kun satser på lønnskortet, får du neppe tak i folk som er interessert i at akkurat ditt selskap skal lykkes. Det gir lite trofaste medarbeidere – noe som kan være kostbart. For du kan prosjektere en del fornybare løsninger for prisen av et dusin feilansettelser. 

Ikke alle selskaper kan være størst, men flere kan være best om man er spisset nok. Og de som lykkes med å finne sin distinkte plass i markedet vil ha fortrinn. 

I en ingeniørbransje som – til tross for mindre marginer og mer usikre rammebetingelser – fortsatt er arbeidstagers marked, er de fornybares sikreste kort å finne sin unike stemme. Og den stemmen finner de ikke på lønnsslippen.